Tekst til det Svenske Lundehundbladet

En historie om Balder

Hund har alltid vært et stort ønske blant barna, og far har nok ikke vært uvillig, så den største bremsen var nok mor. Samtidig så var det ikke rett tid med jobbing og husbygging og mye annet som gjorde at en hund ikke ville få nok oppmerksomhet. Så til slutt ga vår datter opp å mase lenger på hund fordi «det blir jo aldri likevel». Samtidig så blir barna større og tilværelsen ga rom for å tenke på hund og vi tenkte at nå er tiden. Da kommer plutselig jobben inn og vi får mulighet til å flytte til Singapore for en periode. Vi hopper på muligheten og utsetter å få hund til vi kommer hjem. Da vi har kommet oss vel på plass i Singapore og bodd der en stund så ser vi at det er mange som har hunder der og tar med de hjem til Norge og vi finner at det er ingen krav om karantene på å ta hund til Singapore eller tilbake til Norge igjen. Bestemmelsen blir tatt at vi skaffer oss hund! Vi har virkelig tid til å ta oss av en valp i Singapore med en som er hjemmeværende.

 Hos veterinærmyndighetene i Singapore ved ankomst

At det skulle bli lundehund på oss var tidlig klart. Far i huset er vokst opp med lundehund og slekta kommer fra Værøy og har vært sentral i å bygge opp rasen fra 60-tallet. Det var likevel noen kriterier som var absolutt for en hund, og den må tåle og være med på tur hele dagen, ikke være for stor, tåle vær og vind godt og være en familiehund. Og helt «objektivt» så oppfyller lundehunden alle disse kriteriene

Så da var det bare å prøve å finne en valp. Vi hadde lovnad om en fra ett kull, men der ble det bare en valp, og da ble det ikke på oss dessverre. Så da fant vi frem til Annika via at vi så på Facebook at hun hadde ett valpekull. Der var det ledig en hannhund og vi fikk heldigvis ham. Så da ble det Kovigs Charmiga Charlie som skulle komme til oss. Og den lange ventetiden begynte………

Siden Balder skulle til Singapore så måtte han ha rabies vaksine. Rabies vaksinen kunne han først få etter 12 uker, så måtte det gå 4 uker før han kunne testes for antistoffer så vi kunne først overta etter 4 måneder. Det ble en lang ventetid! Men interessen for å begynne å gå på hundebutikker var stor, så både bånd, leker, skåler og seng kom på plass. Og Annika var veldig flink med å sende bilder, publisere bilder på Facebook og til og med videoer på Youtube. Og det var veldig interessant og se og følge med på at han ble større.

Så ble det omsider tid for å dra å hente Balder hjem. Det passet bra med påske så hele familien ble med til Norge. Det ble far sin oppgave å dra til Gotland for å plukke opp Balder og ta med hjem. Bag for flyet var anskaffet, godterier og drikkeflasker og alt sammen. Far dro på jobb fra Singapore til Dubai og kom derfra til Gotland. Og etter en super gjestfrihet og overnatting så ble det å fly med Balder hjem til Norge. Og for en super valp. Annika hadde gjort en god jobb med å venne han til å være i bagen, og etter 5 minutter med litt piping så var han stille hele turen i bagen, både til Stockholm og videre til Oslo (og så fikk vi testet do kvalitetene på Arlanda med noen små ulykker midt i gangen, men det ble ryddet greit opp)

Det kan vel kun beskrives som pur lykke når alle omsider møttes i Norge og to barn som jobbet hardt med å kose pelsen av han. Og siden det var lenge siden vi hadde vært hjemme så ble det mye besøk og sosialt den første uken. Balder er en utrolig tålmodig valp som koste med alle og lot seg bli løftet og vist frem både i tide og utide…..vanskelig å få sove i fred gitt for en liten søt guttevalp

Som en avslutning på påsken så ble det en tur på fjellet som er godt for en liten valp som fikk lov til å springe løs i 4 dager og kjenne friheten i fjellet. Og litt spennende å få fylt ut alle papirer fra veterinær i Folldal og mattilsynet i Tynset som ikke hadde gjort det før, men kjempeservice og alt gikk greit. Da nærmet det seg fort avgang mot Singapore, men en ting var det først, og det var å være med på ett lite lundehund treff. 7 lundehunder fra 4 måneder til 13 år samlet seg hos Anne-Lise og Roar Torsteinsen helt uformelt. Bortsett fra en hannhund som skulle være sjef så gikk alle veldig godt sammen

Vi var alle veldig spente før den lange reisen til Singapore og hvordan det skulle gå med Balder. Først 2 timer til Helsinki og så 12 timer til Singapore. Og hele tiden i bagen under setet. Turen til Helsinki gikk veldig greit og der var det rom for å komme ut av baggen for å få gjort det mest nødvendige, og som den veloppdragne hunden han er ble begge deler gjort på herretoalettet. Under det lengste strekket som gikk på natta så han sov nesten hele veien, ble bare tatt ut et par ganger på toalettet før han tredje gangen han omsider fikk tisset (på tissedekken). De som satt rundt oss var imponert fordi de ikke hadde fått med seg noen ting om at det var en hund under setet. Vi var alle utrolig imponert over Balder.

Ved ankomst i Singapore så måtte Balder en tur innom veterinær myndighetene men etter en time så var han ute og på singaporsk gress for første gang. Etter mange opplevelser og en lang reise var han «hjemme». De første par dagene trengte han nok til å justere seg til varmen, men så kom den vante lundehund farten tilbake. Nå er han med på gåturer og joggeturer i nærområdet, blant regnskog og i parker, og stortrives med å lukte på alt som finnes. Og med mange hunder og treffe hver gang vi er ute så er det ganske sosialt. Det virker kanskje som det er en miniatyr labradoodel på samme alder som er favoritt nå;-) Balder er den andre lundehunden i Singapore (og Asia) og vi har fått etablert kontakt men ikke treftes enda, men det vil vi få til.

Så det er historien om den lange veien fra Gotland til Singapore. Vi er alle veldig glade i å ha fått Balder nedover og han er blitt en helt klar del av familien. Det er utrolig hvor fort man kan sovne med en liten hundegutt liggende i armkroken

Planen er å returnere til Norge i 2016, så da får både Balder og vi andre nye omgivelser i skog og mark, fjell og vidde – og Værøy!

Og til slutt Sunniva sine egne ord på å få hund:

Å få hund må ha vært det beste som har skjedd meg i hele mitt liv. “Det går ikke an å få så mye finere hund”, må jeg ha sagt minst tusen ganger på bare noen få uker. Det har vært et blinkskudd å få en liten hund jeg kan ta litt vare på selv samtidig som han er en skikkelig koseklump og fin å ha med seg på tur. Jeg hadde gitt opp, det eneste jeg ville var å dra hjem til Norge før sommeren, så fikk jeg høre at vi skulle få hund og det ble to fluer i en smekk! Baldet har alle fine særtrekk en lundehund burde ha som hvit krage, hvite poter, melkehvit haletupp osv. Det kommer til å bli veldig fint nå la han få oppleve hvordan det er å leve i Norge og besøke Værøy. Jeg har mest tid til Balder i helgene når jeg ikke har så mye lekser eller studering for eksamer…      som er veldig kjedelig!