En historie om
Balder
Hund har alltid vært
et stort ønske blant barna, og far har nok ikke vært uvillig, så
den største bremsen var nok mor. Samtidig så var det ikke rett tid
med jobbing og husbygging og mye annet som gjorde at en hund ikke
ville få nok oppmerksomhet. Så til slutt ga vår datter opp å mase
lenger på hund fordi «det blir jo aldri likevel». Samtidig så
blir barna større og tilværelsen ga rom for å tenke på hund og vi
tenkte at nå er tiden. Da kommer plutselig jobben inn og vi får
mulighet til å flytte til Singapore for en periode. Vi hopper på
muligheten og utsetter å få hund til vi kommer hjem. Da vi har
kommet oss vel på plass i Singapore og bodd der en stund så ser vi
at det er mange som har hunder der og tar med de hjem til Norge og vi
finner at det er ingen krav om karantene på å ta hund til Singapore
eller tilbake til Norge igjen. Bestemmelsen blir tatt at vi skaffer
oss hund! Vi har virkelig tid til å ta oss av en valp i Singapore
med en som er hjemmeværende.
Hos veterinærmyndighetene i Singapore ved ankomst
At det skulle bli
lundehund på oss var tidlig klart. Far i huset er vokst opp med
lundehund og slekta kommer fra Værøy og har vært sentral i å
bygge opp rasen fra 60-tallet. Det var likevel noen kriterier som var
absolutt for en hund, og den må tåle og være med på tur hele
dagen, ikke være for stor, tåle vær og vind godt og være en
familiehund. Og helt «objektivt» så oppfyller lundehunden alle
disse kriteriene
Så da var det bare
å prøve å finne en valp. Vi hadde lovnad om en fra ett kull, men
der ble det bare en valp, og da ble det ikke på oss dessverre. Så
da fant vi frem til Annika via at vi så på Facebook at hun hadde
ett valpekull. Der var det ledig en hannhund og vi fikk heldigvis
ham. Så da ble det Kovigs Charmiga Charlie som skulle komme til oss.
Og den lange ventetiden begynte………
Siden Balder skulle
til Singapore så måtte han ha rabies vaksine. Rabies vaksinen kunne
han først få etter 12 uker, så måtte det gå 4 uker før han
kunne testes for antistoffer så vi kunne først overta etter 4
måneder. Det ble en lang ventetid! Men interessen for å begynne å
gå på hundebutikker var stor, så både bånd, leker, skåler og
seng kom på plass. Og Annika var veldig flink med å sende bilder,
publisere bilder på Facebook og til og med videoer på Youtube. Og
det var veldig interessant og se og følge med på at han ble større.
Så ble det omsider
tid for å dra å hente Balder hjem. Det passet bra med påske så
hele familien ble med til Norge. Det ble far sin oppgave å dra til
Gotland for å plukke opp Balder og ta med hjem. Bag for flyet var
anskaffet, godterier og drikkeflasker og alt sammen. Far dro på jobb
fra Singapore til Dubai og kom derfra til Gotland. Og etter en super
gjestfrihet og overnatting så ble det å fly med Balder hjem til
Norge. Og for en super valp. Annika hadde gjort en god jobb med å
venne han til å være i bagen, og etter 5 minutter med litt piping
så var han stille hele turen i bagen, både til Stockholm og videre
til Oslo (og så fikk vi testet do kvalitetene på Arlanda med noen
små ulykker midt i gangen, men det ble ryddet greit opp)
Det kan vel kun
beskrives som pur lykke når alle omsider møttes i Norge og to barn
som jobbet hardt med å kose pelsen av han. Og siden det var lenge
siden vi hadde vært hjemme så ble det mye besøk og sosialt den
første uken. Balder er en utrolig tålmodig valp som koste med alle
og lot seg bli løftet og vist frem både i tide og utide…..vanskelig
å få sove i fred gitt for en liten søt guttevalp
Som en avslutning på
påsken så ble det en tur på fjellet som er godt for en liten valp
som fikk lov til å springe løs i 4 dager og kjenne friheten i
fjellet. Og litt spennende å få fylt ut alle papirer fra veterinær
i Folldal og mattilsynet i Tynset som ikke hadde gjort det før, men
kjempeservice og alt gikk greit. Da nærmet det seg fort avgang mot
Singapore, men en ting var det først, og det var å være med på
ett lite lundehund treff. 7 lundehunder fra 4 måneder til 13 år
samlet seg hos Anne-Lise og Roar Torsteinsen helt uformelt. Bortsett
fra en hannhund som skulle være sjef så gikk alle veldig godt
sammen
Vi var alle veldig
spente før den lange reisen til Singapore og hvordan det skulle gå
med Balder. Først 2 timer til Helsinki og så 12 timer til
Singapore. Og hele tiden i bagen under setet. Turen til Helsinki gikk
veldig greit og der var det rom for å komme ut av baggen for å få
gjort det mest nødvendige, og som den veloppdragne hunden han er ble
begge deler gjort på herretoalettet. Under det lengste strekket som
gikk på natta så han sov nesten hele veien, ble bare tatt ut et par
ganger på toalettet før han tredje gangen han omsider fikk tisset
(på tissedekken). De som satt rundt oss var imponert fordi de ikke
hadde fått med seg noen ting om at det var en hund under setet. Vi
var alle utrolig imponert over Balder.
Ved ankomst i
Singapore så måtte Balder en tur innom veterinær myndighetene men
etter en time så var han ute og på singaporsk gress for første
gang. Etter mange opplevelser og en lang reise var han «hjemme». De
første par dagene trengte han nok til å justere seg til varmen, men
så kom den vante lundehund farten tilbake. Nå er han med på
gåturer og joggeturer i nærområdet, blant regnskog og i parker, og
stortrives med å lukte på alt som finnes. Og med mange hunder og
treffe hver gang vi er ute så er det ganske sosialt. Det virker
kanskje som det er en miniatyr labradoodel på samme alder som er
favoritt nå;-) Balder er den andre lundehunden i Singapore (og Asia)
og vi har fått etablert kontakt men ikke treftes enda, men det vil
vi få til.
Så det er historien
om den lange veien fra Gotland til Singapore. Vi er alle veldig glade
i å ha fått Balder nedover og han er blitt en helt klar del av
familien. Det er utrolig hvor fort man kan sovne med en liten
hundegutt liggende i armkroken
Planen er å
returnere til Norge i 2016, så da får både Balder og vi andre nye
omgivelser i skog og mark, fjell og vidde – og Værøy!
Og til slutt Sunniva
sine egne ord på å få hund:
Å
få hund må ha vært det beste som har skjedd meg i hele mitt liv.
“Det går ikke an å få så mye finere hund”, må jeg ha sagt
minst tusen ganger på bare noen få uker. Det har vært et
blinkskudd å få en liten hund jeg kan ta litt vare på selv
samtidig som han er en skikkelig koseklump og fin å ha med seg på
tur. Jeg hadde gitt opp, det eneste jeg ville var å dra hjem til
Norge før sommeren, så fikk jeg høre at vi skulle få hund og det
ble to fluer i en smekk! Baldet har alle fine særtrekk en lundehund
burde ha som hvit krage, hvite poter, melkehvit haletupp osv. Det
kommer til å bli veldig fint nå la han få oppleve hvordan det er å
leve i Norge og besøke Værøy. Jeg har mest tid til Balder i
helgene når jeg ikke har så mye lekser eller studering for eksamer…
som er veldig kjedelig!
.JPG)
